top of page

Fordeler og ulemper med ulike solcelletak - hva er best?

Alle hus må ha tak, men hvilket tak du skal velge avhenger av hvilke preferanser du har og hva som er viktig for deg. Vi håper denne artikkelen hjelper til med både begrepsavklaring og innsikt i ulike fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene som finnes på markedet i dag.


Merk at når vi snakker om soltak eller solcelletak, så er det løsninger som i utgangspunktet erstatter "ordinært" tak, altså solcelleanlegg i stedenfor takstein, skifer eller plater, ikke i tillegg til ordinært tak. Det finnes en rekke festeløsninger for solceller som legges oppå taket, men det er ikke omtalt i denne artikkelen.


Preferanser

Hva er viktig for deg? Det vil hjelpe deg i beslutningen at du har gjort noen prioriteringer - det er sjelden man finner løsninger som sjekker av på alle punkt.

  • Estetisk pent tak

  • Så tradisjonelt som mulig (ser ut som skifer, takstein etc.)

  • Mest mulig watt / strømproduksjon pr m2

  • Lavest mulig pris

  • Lengst mulig levetid

Dernest vil utseende av huset kunne være med å avgjøre valg av solcelletak. Er det bratt eller flatt tak? Mange vinkler? Stor flate som gir lite sol?


Integrerte moduler / kassetter

Dette er en løsning som primært retter seg mot hus med nyere taktekking, altså hvor det ikke er behov for å skifte ut hele taket. Ofte velger man et (solgunstig) felt av taket, og installerer 8-12-16-20 tradisjonelle paneler som en integrert del et ordinært takstein-tak. Dette er relativt fleksibelt siden kassettene kan bygges i alle retninger, og det er en relativt rimelig løsning da man får ganske mange watt per kvadratmeter. Det er imidlertid sjelden spesielt estetisk pent (med mindre man velger sorte paneler og sorte takstein/sort taktekking), og siden man bruker paneler som er opp til 2 meter lange så er det vanskelig å dekke store deler av taket med mindre det er helt kvadratisk. Det er sjelden et alternativ på arker og kvister. Selv om solcellepanelene er garantert svært lang levetid, så skal man være obs på en del rimelige kassetter i markedet - disse er av plast, og kan over tid bli porøse. Noen systemer har også kanter som gjør det utfordrende med snø og is, eller mellomrom på opptil et par centimeter mellom panelene eller kassettene. I disse mellomrommene vil det kunne samle seg løv og skitt, eller gro mose. Dersom vann blir stående, så kan det medføre fare for frostsprengning, så en god gjennomspyling av porene/spaltene i ny og ne er å anbefale.


En bruker på Facebook delte et bilde av hva snø og is kan gjøre med kantene på enkelte solcellepanel. Her er det brukt fester/rammer på toppen av takstein, ikke som en integrert del av taket så her ville det uansett ikke kommet fuktighet under taksteinen.


Soltakstein

Med soltakstein menes mindre solcellepaneler på størrelse med ordinære takstein. Det finnes også solcelletakstein som er mindre (nærmest på størrelse med dråpeskifer) og solcelletakstein som er noe større enn tradisjonell takstein.


Først og fremst så er komplette tak med solcelletakstein estetisk pent. I og med at panelene er så små, så kan du også dekke hele taket med solproduserende takstein. Ulempen med solcelletakstein er delvis pris - frem til nå så har de vært betydelig dyrere enn alternativene, og de produserer ofte relativt lite pr m2. Produksjonen er som regel ikke noe problem, siden antall m2 man fyller er betydelig mer enn andre løsninger, så total produksjon for en "vanlig" enebolig bør nok være 10-15.000 kWt uansett. I og med at hver takstein er et frittståend solpanel, så er det ganske tidkrevende å installere - hvert panel må kobles sammen med det neste, og strengskjema på hundrevis, for ikke å si tusenvis, av solcellepaneler kan være litt utfordrende.


Med vårt klima, så er det nettopp de mange koblingene som er vår bekymring. Hver eneste kobling har en risiko, og med så stort antall så er det en hel jobb å feilsøke dersom det skulle oppstå noe. Det at det er små og lette paneler gjør det også mer utfordrende å holde taket tett nok i vårt vær; her finnes det mange løsninger, alt fra clips og skrudde fester til rammer og skinner med spor i. Vår anbefaling er å se etter løsninger som er tilstrekkelig testet i nordisk klima, og som har så få komponenter i plast som mulig, da denne utsettes for store påkjenninger med både kulde og sterk varme, for ikke å glemme vind og snø.


Det finnes ulike størrelser og ulike leggeteknikker; her eksemplifisert med både relativt stor (87x87 cm) soltakstein og betydelig mindre soltakstein (30x30 cm) - begge deler gir flotte soltak.




Hasseltak


Vi er selvfølgelig ikke upartiske i denne vurderingen, men faktisk så ble hele Hassel Solar solcelletaket utviklet med bakgrunn i eksisterende løsninger: hva fungerer godt og hva fungerer ikke så godt. Oddny Hassel har bakgrunn som kunstner, og for henne var det viktig å utvikle et tak som var estetisk pent å se på, men også som var tilgjengelig for flest mulig prismessig. Tore Hassel har ingeniørbakgrunn og livslang erfaring med glass og metall i værhardt klima offshore, og for ham var det viktig at det var et solid og mest mulig vedlikeholdsfritt tak. I dialog med tømrere så ble det poengtert at det måtte være håndterbart på takte, og enkelt å montere. Elektrikerne som bisto i utviklingen var imidlertid opptatt av at kabler og kontakter skulle være mest mulig beskyttet for potensiell fuktighet. Solcellespesialistene som var involvert mente at glass på begge sider av solcellepanelene, og god lufting under, ville gi bedre solcelleproduksjon på varme dager siden man ville få en "tunnell-effekt" med lufting (kjøling) under panelene. Og taktekkerene, de var selvfølgelig opptatt av at beslagene og de langsgående festene skulle enkelt kunne tilpasses på stedet, og festes sammen sømløst.


Summen av alt dette ble altså Hasseltaket. Et solid, glatt og estetisk pent solcelletak.

  • Tåler 700 kg/m2

  • Ingen mellomrom/spalter som samler mose, vann, snø eller annet som kan skade taket

  • Ingen kanter som gir is og snø motstand (snøfangere kan selvfølgelig installeres der det er hensiktsmessig)

  • Beslag og fester i aluminium fremfor plast. Taket er designet for å vare i minst 50 år, og er garantert i 30 år.

  • Gummibeskyttelse under beslagene leder evt fuktighet bort fra treverket og ned til takrennene.

  • Solcellepaneler på 60 cm x 120 cm kan legges både horisontalt og vertikalt. Dette er mål som tømrerne er kjent med, og som passer på alle tak.

  • Effektiv logistikk på taket gir en leggetid på under ti minutt per panel. Hvert panel veier bare litt over ti kilo, og håndteres enkelt av en person alene.

Vi synes dette har blitt et veldig flott tak, og et godt alternativ til de andre soltak-løsningene. Bla gjerne gjennom eksemplene under for å se selv.





42 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page